[REQ_ERR: 403] [KTrafficClient] Something is wrong. Enable debug mode to see the reason. Investeringer – Lagwagonmerch
Wed. Jun 29th, 2022

Investeringer

Fanden er ikke så svart som en maler ham..
Hva er indeksfond?
Indeksfond er fond som forsøker å etterligne utviklingen i en bestemt indeks, for eksempel Oslo Børs. Fondet vil kjøpe et gitt utvalg aksjer slik at fondssammensetningen til enhver tid reflekterer sammensetningen i av aksjene som er i indeksen. På denne måten skal avkastningen på fondet bli den samme som gjennomsnittlig avkastning som hele Oslo Børs. I motsetning til de mer kjente aktive fondene, må forvalteren følge indeksen helt blindt. Dette betyr at forvalteren ikke skal bruke tid på å analysere selskaper og forsøke å slå indeksen med bedre avkastning.
Det viktigste å forstå når det kommer til et indeksfond, er hva en indeks er. I aksjeverdenen er en indeks en sammensetning av aksjer som er ment å reflektere en kategori. Det kan for eksempel være en indeks som reflekterer laksenæringen i Norge. En slik indeks vil typisk inneholde alle lakseaksjer det er mulig å kjøpe på Oslo Børs.
Det andre momentet som er viktig å huske på med indekser er at det finnes to måter å sette dem sammen på. Det første kalles ”Market capitalization weighted”, altså vektes hver aksje ut ifra selskapenes markedsverdi. Dersom det kun hadde vært to lakseopprettsselskap i Norge, hvor det ene var verdt 10 millioner og det andre var verdt 90 millioner, ville indeksen bestått av 10% aksjer av det ene selskapet og 90% aksjer av det andre. Den andre formen kalles ”equal weighted”. Her vektes hver aksje likt, slik at du i eksempelet før ville hatt 50% i den ene lakseaksjen og 50% i den andre.
Indeksfond har de senere årene blitt langt mer populære, og finner mye støtte i forskningsmiljøer. Det er særlig fordi indeksfond er svært billige, og følger en blind strategi istedenfor å være avhengig av hvor smart en enkeltforvalter er.
Hva er best av aktiv og passiv forvaltning?
Et begrep du hører mye om i sammenheng med indeksfond er passiv forvaltning. I debatten om det er best med tradisjonelle fond eller indeksfond, brukes begrepene aktiv og passiv forvaltning. Aktiv forvaltning betegner tradisjonelle aksjefond hvor det sitter en forvalter og plukker ut enkeltaksjer han eller hun har tro på etter grundige analyser. Passiv forvaltning er det motsatte. Her følger forvalteren blindt en gitt indeks eller sammensetning av aksjer. I valget mellom indeksfond eller tradisjonelle aksjefond er det viktig å forstå forskjellen på dem, og hvilke fordeler og ulemper de har.
Fordeler med passiv forvaltning
Debatten om aktiv eller passiv forvaltning preges i stor grad av forvaltere på den ene siden, og akademia på den andre. Akademia og internasjonal forskning har i lang tid favorisert passiv forvaltning. Det er laget flere forskningsrapporter som viser at indeksfond på sikt gjør det like bra eller bedre enn aktivt forvaltede fond (Se blant annet denne studien fra Kenneth French og nobelprisvinner Eugene Fama).
Når du trekker inn kostnadene kommer dermed de fleste indeksfond positivt ut sammenlignet med aktive fond, ettersom indeksfond som regel koster en brøkdel av aktive fond. Typisk koster et indeksfond 0,1-0,4%, mens et aktivt forvaltet fond koster ofte opp mot 2%.
En annen kjent tilhenger av passive fond er Warren Buffet, verdens kanskje mest kjente investor. Han inngikk i 2007 et veddemål med en kjent forvalter, hvor han selv valgte et fond som fulgte S&P 500 indeksen i USA, mens forvalteren plukket ut sine favoritt-fond. Veddemålet varte til første januar 2018, og Buffet sitt indeksfond knuste de øvrige fondene, med 7,1% årlig mot de øvrige fondene som kun klarte 2,1% årlig.
Fordeler med aktiv forvaltning
På den andre siden hevder forvaltere at aktiv forvaltning er det beste alternativet, fordi du kan få en bedre avkastning enn du ville gjort med indeksfond om du har en dyktig forvalter med en riktig investeringsstrategi. Det er vanskelig å si at en av sidene har rett og den andre har feil. Derimot er det en enkel forklaring som kan bidra til å forklare forskjellen på de to synspunktene. Forklart med et eksempel her:
La oss for enkelthets skyld ta utgangspunkt i Oslo Børs. Et indeksfond som følger hovedindeksen vil inneholde alle aksjene vektet ut ifra selskapenes relative størrelse. Avkastningen til indeksfondet vil således alltid være lik den gjennomsnittlige avkastningen til samtlige investorer på børsen. Det aktive fondet vil derimot plukke enkeltaksjer og sikte på å slå gjennomsnittet. Det er her de aktive fondenes utfordring kommer inn, nemlig at det er ganske vanskelig å slå gjennomsnittet. I de fleste tilfeller vil om lag halvparten av fondene være under snittet og halvparten være over.
Ettersom indeksfond reflekterer gjennomsnittet vil det dermed nesten alltid være grunnlag for å si at de slår aktive fond, ettersom kostnadene til indeksfond er lavere. Unntaket ville selvfølgelig vært om det hadde vært en uforholdsmessig stor andel amatør-investorer på børsen, noe som det ikke er hold i basert på økonomisk forskning. Samtidig vil fremdeles et høyt antall aktivt forvaltede fond prestere bedre enn gjennomsnittet, noe som danner grunnlaget for argumentasjonen til aktive forvaltere om at deres fond er bedre enn indeksfond.
I valget mellom aktive fond eller indeksfond bør du derfor spørre deg selv: Er jeg fornøyd med en gjennomsnittlig avkastning? Hvis du er det, er nok indeksfond riktig strategi for deg. Dersom du heller ønsker et aktivt fond er det viktig å være svært selektiv på hvilke fond du velger, ettersom de må være gode nok til å slå gjennomsnittet. Se nøye på strategien til fondet, kostnadene, historiske prestasjoner og ikke minst hvilke personer det er som står bak fondet.